Et av de store øyeblikkene på tur er å ta frem svartkjelen og koke kaffe. Fyll den velduftende drikken i en velbrukt kopp og nyt øyeblikket. Hva er vel bedre enn å sitte og nyte den friske lufta, utsikten, og bare eksistere med nykokt fjellkaffe i en velbrukt turkopp? Jeg bare spør.

Ingenting kan måles med det å kjenne den gode duften av nykokt kaffe på tyri. Tror nok at det første vi legger i sekken, eller rettere sagt, passer på at den bestandig er med på tur, er svartkjelen og kaffekoppen.Det er utrolig hva en velbrukt kaffekopp gjør med den indre sinnsro når man sitter under en furulegg i Femundsmarka og lar tankene svirre. Den er som ei antenne for å få gode opplevelser, minner om storfisken du fikk i fjor, og en lengsel mot turer og store naturopplevelser. Det kan gå så langt at koppen må tas frem og drikkes av en kveld hjemme når man lengter tilbake til de fine sommerkveldene i Lappland og minnes det fantastiske kanoopplevelsene man hadde i de storslåtte områdene langt fra folk. Kaffekoppen er for lite hedret etter min mening. Å dra på tur uten koppen er for meg som å dra til .....  Ja, hva kan det sammenlignes med? Ingen ting etter min mening. Du kan gjerne greie deg uten omskift, lite mat, sågar soveposen som jeg glemte å ta med ei natt ute i vinterkulden, men jeg greier aldri å dra på tur uten min kjære trekopp.

Så folkens, husk koppen, svartkjelen og kaffe, og turen er berget