Tekst: Bård Bakås

Foto: Liv Øverhaug og Jarle Akselsen 

Publisert 10.03.2012

Vinterens store mål var å delta i Rørosløpet som arrangeres helga ettter Femundløpet. Løpet er for alle typer hunder i alle klasser, også nordisk er representert. Line var påmeldt i klasse C, junior (14-16 år). Klasse C er for Siberian Husky. Juniorer kan kjøre opp til 6 hunder i spannet. Da vi kun har 3 renrasede selv måtte vi ut på lånemarkedet. Marius og Renate Moholt ble redningen. Her fikk vi låne hannhunden Splitt som var med i spannet til Marius på Femund 600. Han ble hentet torsdag kveld og tispa Maya som også er fra dem ble hentet på Røros en halv time før start. Så her ble det ikke tid til mye kjennskap og samkjøring før start kl 10 på lørdag morgen. Line kjørte med Maya og vår egen Anka i front, Splitt i midten, og bak hadde hun våre 2 kjemper Chris og Cash. For Line ble spannet veldig langt syntes hun, da hun kun har kjørt 4 spann før, og aldri noe løp. Læringskurven ble meget bratt, her er det ikke tid til å stille spørsmål.

Line startet sist av alle juniorer, 2 min foran de store klassene. Hundene som ikke hadde sett hverandre før, kikket bare på hverandre før de spurtet i veg så snøskura stod. Hun tok igjen spannet som startet 2 min før (Aud Kristin Bjørgum, Stjørdal). Disse to kjørte sammen hele vegen inn til Langen. De hadde byttet på flere ganger å kjøre først og slik hatt meget verdifull trening av passeringer og forbikjøringer. Turen til Langen hadde gått kjempefint uten uhell av noe slag. Begge jentene var godt fornøyd selv om Gitte Alhaug fra Hamar hadde kjørt kvarteret raskere.

Etter innkomsten ble det hundene som stod i fokus, litt snacking og drikke før de fikk hvile i god og tørr halm i hundehengeren. Hundene lå sammen og koset seg som om de hadde kjent hverandre i mange år. Godt å ha slike hunder som det ikke er noe bråk med. Cash var tydelig sliten, men Anka var i strålende form etter 35 km. Hun hadde jobbet godt hele tiden ved siden av Maya som er en erfaren lederhund.

På ettermiddag og kveld ble det mye hundeprat med de andre kjørerne og handlerne som var med. Her er det tydeligvis ikke så mye alvor som f.eks. Femundløpet. Nydelig reinsdyrkjøtt ble servert som middag og etter lufting og foring av hunder ble det nokså rolig ved midnatt.

Søndag morgen var jeg ute før kl 7 og luftet hunder. De fikk etter hvert mat og drikke i god tid før start som skulle gå kl 9. Line hadde fått skade på sledebelegget på den ene meien. Det hadde revnet og nybegynnere som vi er, hadde vi selvsagt ikke med reserve. Vi fikk skåret av deler av det, slik at det ikke ble for mye brems, men selvsagt hindret dette mye når det gjelder gli. Hundene virket som vanlig pigge på søndag morgen, selv om Splitt ikke ville ha all verden av mat. Chris var som vanlig helt rolig og virket til tider helt desorientert og ikke interessert i det hele tatt, men han er bare slik før selene kommer på. Cash var tydelig ferdighvilt og som vanlig var han den som sang høyest av alle hundene når han sto i spannet og skulle ut. Maya og Anka hoppet og dro i selene og var tydelig klare til å dra. Starten gikk fint og veldig fort ned bakken og borte i skogen ble de. Etter en tid på start for å se andre kjørere satte jeg meg i bilen for å prøve å komme meg til Kvipsdalen for å se på Line når hun kom dit. Da jeg var på plass og prøvde å parkere bilden der, fikk jeg se hun kjørte ut på sjøen. Jeg kom 5 min for sent. Jeg fikk tekstmelding av kjente som hadde sett henne og alt gikk bra. Defekt sledebelegg så ikke ut som at det hindret så mye. Jeg fulgte henne i kikkert fra bilen flere ganger og nederst på Rambergsjøen virket det som hun hadde fin fart.

Jeg kjørte da inn til målgangen på Røros og tok i mot første kjører. Junioren Sindre Kolstad Valan kom først med et meget sprekt alaskan spann. Da vi så at han hadde brukt lengre tid enn på lørdag, skjønte vi at det ble litt venting før alle var i mål. Line kom inn etter å ha brukt 2 t og 18 min. 10 minutter lengre tid enn dagen før. Strekket fra Rambergsjøen og Mølmannsdalen var tungt pga snøfallet og dårlig gli. Hundene var slitne og igjen var Cash den som først la seg ned og ville ha hvile.

Vinner i klassen junior med Siberian 6 spann var Gitte Alhaug fra Hamar som kom inn med et meget fint 6 spann. Line ble på andreplass, 10 min etter vinneren, mot 17 min etter dagen før. 3. plass ble Aud Kristin Bjørgum 6 min etter Line.

Under premieutdelingen fikk juniorene veldig mye skryt av de andre kjørerne som kjører raskere og større spann. De hadde opptrådt eksemplarisk ved forbikjøringer og passeringer. En junior hadde til og med tatt med en annen kjører et stykke de denne hadde mistet spannet sitt. Dette ble tatt opp som meget god sportsånd og alle fikk stor applaus.

Rørosløpet var et meget fint opplegg, særlig for oss som er nybegynnere i sporten. Dette ga virkelig mersmak og Line er sikker i sin sak, neste år blir det i hvertfall Femund jr.

Vi har fått mye erfaring og mye tips om videre kjøring. Alt fra trening, foringsrutiner, utstyr og ikke minst at det må være med ekstra sledebelegg (handlertabbe).

Å være handler (kjørerens hjelper) er en slitsom jobb. Alt skal være klappet og klart til en hver tid; lufting, foring, salve og sokking på hundene, passe på at utstyr er ok, alt som skal være i sleden er på plass, rydding, skitplukking og kjøring. Dæven dette er moro.

Takk til: Marius og Renate for lån av Splitt og Maya, Langen gjestegård som lånte bort en sofa i peisestua for en sliten handler, Terje Volden for sjekk og oppsett av liner, slekt og venner som moralsk støtte og heia gjeng.

Bård.