Jeg var derfor fast bestemt på å gjøre et nytt forsøk i år, og denne gangen hadde jeg klaff med været. Jeg fant meg en flott liggeplass med panoramautsikt noen få meter fra varden, og der lå jeg i sovepose under åpen himmel. Det tok lang tid før jeg sovnet fordi jeg heller ville nyte utsikten og opplevelsen. Røa satt for det meste urørlig og så utover fjellheimen, jeg tror knapt hun hadde blund på øynene.

Utpå morgenen brøt sola igjennom skylaget med striper av lys som traff landskapet på ulike steder.