Nytt liv på gang

Nytt liv på gang

Tekst/foto: Jens Ludvig Larssen

Om vinteren er det mange dyr som går drektige. Høsten var tid for brunst og paring og nå midtvinters handler det om å skaffe seg mest mulig næring med minst mulig krefter før fødselen utpå våren.

Reinen er det eneste hjortedyret hvor begge kjønn har gevir. Til og med kalvene får gevir i sitt første leveår. På reinsbukken er geviret på sitt største og flotteste om høsten når den skal kjempe om simlenes gunst for å føre sine gener videre. Et stort gevir gir rang og er nyttig når de mindre bukkene skal skremmes vekk. 


Når brunsten og parringen er over feller reinsbukken geviret, det samme skjer med simlene som ikke er drektige. Derimot beholder de drektige simlene geviret gjennom vinteren til de skal kalve om våren. Dette medfører at de får en høyere rang enn resten av reinsflokken, noe som er en stor fordel når de kjemper om de begrensede matressursene. Naturen er finurlig tilpasset for å gi best mulig vilkår for de som trenger det mest! 

Hognabukk med et flott gevir

Parringen er over i løpet av sekunder...

Reinen har en svært god luktesans og dette hjelper den i søk etter mat om vinteren. Det sies at den kan lukte reinslav 60 cm under snøen. Om vinteren holder reinen seg mye i områder hvor snøen blåser vekk og dermed frigir matfatet mest mulig. Dyra har mye jobbing med å sparke bort snø for å komme til maten. 

I Canada og Alaska kalles reinen for caribou, og det er et indiansk navn som betyr "den som graver i snø"

Villrein en vinterkveld i Forollhogna nasjonalpark