Larbakturen 2017

Larbakturen 2017

Tekst: Bård Bakås

Foto: Jens Ludvig Larssen

Publisert: 08.09.2017

Kjent og kjært syn for mange; et fiskevann i Femundsmarka med fjellet Store Svuku i bakgrunnen

De første padletak ut fra den lille brygga i Käringsjön tas. Endelig har vi ei uke til rådighet igjen. Da det ikke ble tur i fjor sommer sitrer det ekstra i kroppen når vi omtrent staker oss ut fra sivkanalen og ut i selve Käringsjön. Nordavinden er kald og sur, men dette merker vi ikke nevneverdig da gleden av å sitte i kanoen er større enn bekymringen for dårlig vær. Allykanoen er vi faktisk spent på, da den virkelig har fått prøvd seg i alle år. Den ser ut som den har vært med i 3-4 kriger og tapt samtlige, men flyter like godt og er like stabil å padle i. Hva gjør det vel at den ser sliten ut? Kanskje er det litt tøft å?

Kanoen er satt på vannet ved Käringsjön

Vi som sitter oppi kanoen begynner også å se litt eldre ut. Neste år er det faktisk 20 år siden den første spede Larbakturen fant sted. Utrolig hvor det blir av årene. Sammen med oss i år er irsksettertispa Røa. Hun simpelthen elsker å være med i kanoen. Etter mange turer er hun blitt ordentlig sjøvant og er som regel den første som hopper oppi kanoen ved avgang. Røa har selvsagt navnet sitt fra elva Røa i Femundsmarka.

Femundsmarka blir det også på denne turen, skjønt ikke helt sant da vi bare holder oss på svensk side i år. Rogens naturreservat er et eldorado for padlere og fiskere. Vi skal vestover mot riksgrensa og hadde før turen sett oss ut noen fiskevann som kunne være interessant. Nei! sa Per Wiberg på Kjæringsjön da vi skulle kjøpe fiskekort. Der får ni inte fiska, det der er lappvatten! Da han spanderte øl og "snabba" som er spekepølse, tipset han oss om et annet vann ikke langt fra, så kursen ble lagt om litt, men ikke mye.

Vi padlet innover de første sjøene, og om ikke lenge kom vi til Svartkjeløya som vi kaller den. Dette er ei lita øy som ligger i Uthussjön. Navnet fikk den av oss på vår første padletur i dette området i 1999. Så nå nesten 20 år senere ville vi innom for å se om vi fant igjen plassen vår. Ikke mye er endret her inne på disse årene, men det vises at det er flere som bruker området som padle- og turområde. Det er flere leirplasser, det er litt mer slitasje, men leirplassen fant vi og tankene gikk tilbake til den gang da. På grunn av nordavinden ble årets første leir lagt på ei øy litt lengre unna og i le for vinden. Etter den obligatoriske gourmetmiddagen vartet Jens opp med irish coffee. Aldri har jeg sett Jens ha med krem på tur, men godt var det.

Whiskey, kaffe, brunt sukker, knust sjokolade og krem = Irish coffee

Dagen derpå padlet vi til enden av Väster Rödsjön, parkerte kanoen og bar med oss det viktigste utstyret for å klare oss i leir 3-4 dager. Etter ei litt tung bæring i litt ulendt villmark kom vi frem til det forgjettede fiskevann. Kort fortalt fikk vi en god del fine røyer med gjennomsnittvekt på 0,7 kg. Knallfin matfisk som ble sprøstekt i panna med løk. Med potetmos ved siden av og noe godt i koppen ble det sene men knallfine kvelder ved det idylliske fjellvannet som vi hadde leir ved i fire dager.

Røye er ikke fiskeslaget vi er vant til å få. Her ved innerste hemmeligvann fikk vi så mye vi ønsket

Ubuden gjest i leiren

Tilbaketuren gikk uten problemer av noe slag, og spesielt moro var det å padle den lille bekken som går fra det lille vannet øst for Öster Rödsjön og til Uthussjön. Her fikk Jens prøve kreftene da han dro kanoen med alt om bord over myrene, mens Bård gikk og spiste multer.

Snart på Uthussjön

Tilbake til Käringsjön

Atter en gang må vi si oss fornøyd med Larbakturen. Det på grunn av bra fiske, avslappende kvelder rundt bålet, og ikke minst godt kameratskap. Så fikk vi også sett nye områder av den herlige Femundsmarka. Er vi i Larbak villmarksopplevelser norgesmestre i Femundsmarka? Vi har i alle fall besøkt stort sett hver eneste krok og vann i området.

 

Nye turplaner legges ofte når vi sitter rundt leirbålet om kveldene. Denne gangen ble det diskutert vintertur med trekkhunder, pulk og ski. Det hadde vært moro.