Den følger gjerne med på det som skjer rundt kanoen, men har aldri prøvd å hoppe ut selv om vi er nære land særlig i padling i små elver eller bekker. Hunden har også vært med på et velt vi hadde i nord Sverige, men selv etter den gang, holder den seg like rolig i både stryk og store bølger. Når jeg sier vi, så er vi som regel 2 mann med full oppakning og har med oss 2 hunder i kanoen. Begge hundene finner sine plasser før vi legger ut fra land og ser ut til at de er redd for ikke å bli med. De forlater ikke kanoen før vi sier hopp eller må løfte de ut hvis det er lining ned elva ved lite vann for eksempel.

Så mitt motto er, det er ingen grunn til å la hunden være igjen hjemme når kanoturen skal tas.

Mvh Bård og Aya

Bård padler mens Aya følger med. Her krysser vi Forollsjøen i Forollhogna nasjonalpark. Fjellet Forollhogna er i bakgrunnen

Jens og Røa i Femunds-marka. Røa trives godt i kanoen, enda hun bare er noen få måneder gammel