Tekst: Bård Bakås

Foto/film: Jens Ludvig Larssen

Publisert 23. nov. 2011

Å være i Femundsmarka er som å bevege seg i et eventyrland, gamle krokete furuer står majestetisk på de urgamle moreneåsene. Enorme steinformasjoner ligger strødd utover store områder som etter en kamp mellom de store riser fra gamle dager. Her og der kan du komme over en gammel bu som er reist av våre forfedre som slet seg ut for å livberge seg i denne villmarka.

I dag treffer du folk med store ryggsekker og fiskestang på vandring etter de merkede stier, hvor de nesten går i kø for å søke stillheten og fiskelykken i en av våre siste villmarker.

Hvis du beveger deg litt utenfor disse befolkede områdene får du en helt annen opplevelse. Du får en oppfatning av å være alene i herligheten. Å ligge på ryggen og se bålet gi gjenskinn i furutoppene i mørke varme høstkvelder er den beste opplevelsen en trett vandrer trenger. Kanskje hører du storlommens skvatring mens ei elgku rusler like bak leiren, slik at den trette huskyen som brukes som kløvhund løfter hodet og spisser ørene.  Eller kanskje er du heldig og opplever fiskeørna seile inn mot reiret for å fore neste grenerasjon med en ørret, eller ser ferske spor etter bjørn eller ulv. Tankene siger innpå og gir hjertet noen ekstra slag; enn om jeg får se bjørn? Dessverre er den sjansen minimal og fotolinsa rettes istedet mot ulvelav, flotte solnedganger, og storharren du fikk på spinner langt oppe i Mugga.

Larbak i vestre ende av Väster-Rödsjön i Rogens naturreservat.

Fra gamle dager ser du tegn etter slåtten på de gamle myrene, du ser tegn etter tømmerdriften som pågikk i stor målestokk under Røros kobberverk, og i vassdrag vil du se tydelige tegn etter fløting av tømmer. Automatisk går tankene til de karene som jobbet seg bløt og svett her inne langt fra folk. De var nok barske karer som levde under harde kår.

På toppen av Rogsvola finnes denne balanserende steinen. Lille Vonsjøen i bakgrunnen

Hvis jeg får komme med noen forslag på fine plasser vil jeg nevne i villkårlig rekkefølge; Grislehåen i Røa, Styggsjøan og Revsjøen inne ved Rogen, de fine hvite sandstrender ved Nedre Muggsjø, og de stille fine håer oppe i Mugga.

Det er  nå du lever, bruk tiden nå til å vandre i marka uten bestemt mål eller mening. Gå den veien fiskestanga peker, slå deg til ro på en plass du mener er behagelig for deg, nyt mystikken, stillheten og naturen og bli noen dager uten å stresse. La tankene komme og gå, bare nyt og du ser raskt at dette er den beste spabehandling som finnes, men vær så snill å ta med deg søppelet hjem igjen.

God tur.